4. Signaler fra oven

4. Signaler fra oven

4. Signaler fra ovenSpill Film4. Signaler fra oven

I 1666 jobbet Edme Mariotte, en katolsk prest, med å forstå hvordan synet fungerer. Til sin store overraskelse fant han at vi alle har et punkt i synsfeltet hvor vi ikke kan oppfatte hva som er der ute. Inne i øyet er det en del av netthinnen som ikke tar imot synsinntrykk.

Som presentert i kategorien ‘Gjenskape verden’, vet vi at sanseopplevelser bygges opp av sansesignaler som har blitt satt sammen gjennom et prosesseringshierarki. Ikke uventet er det koblinger fra cellene i sanseorganet til første stasjon i hjernen som sender til neste stasjon og så videre. Men de siste tiårene har det blitt klart at informasjonsflyten går ikke bare oppover i dette hierarkiet. Det finnes mengder med koblinger som går motsatt retning, altså fra områder med mer kompliserte sanserepresentasjoner til de med enklere sanserepresentasjoner. Denne nedadgående strømmen av informasjon har opphav i aktivitet som hjernen skaper selv, og er aktivt med på å selektere og forme signalene som kommer fra omverden. Når vi sanser er det enorme mengder informasjon som kommer inn til hjernen. Men hjernen har faktisk ikke kapasitet til å behandle all den informasjonen. Derfor må den prioritere hva som skal behandles. Oppmerksomhet er en prosess som isolerer noen ting i sansestrømmen slik at disse får ekstra høy prioritet. Oppmerksomhet skapes av nedadgående koblinger. Videre så er det sånn at hvis man kan forutse hva som skjer i sansestrømmen kan man også forutse konsekvenser knyttet opp mot diverse signaler. Å forutse gjør at man kan nedprioritere irrelevante signaler og heller fokusere på det som ikke er lett å forutse eller som har viktigere konsekvenser. Også forutsigelser, eller prediksjon, sendes nedover i sansehierarkiet.

Oppmerksomhet og prediksjon er to av de viktigste måter hjernen behandler sanseinformasjon på en effektiv måte. I denne kategorien skal vi forklare hvordan hjernen kan lære seg å forutse fremtiden og hvordan de nedadgående koblingene kanskje er de som mest bidrar til sanseopplevelser. Vi skal se på hvordan hjernen lurer oss konstant ved å fylle igjen en blindsone vi alle har i hvert øye. Virkeligheten som vi kjenner det er konstruert!