8. Identitetskrise

8. Identitetskrise

8. IdentitetskriseSpill Film8. Identitetskrise

Vi tenker kanskje at sansing er en frittstående prosess, og at vi nesten er som et publikum som blir troverdig presentert ulike hendelser fra omverden gjennom sansene. Slik er det ikke. Sansing er integralt knyttet opp mot forståelse og mening. Men hva trengs for forståelse og mening og hvorfor er det viktig? Forståelse og mening er avhengig av gjenkjennelse og identitet. Som et eksempel: man blir presentert med et objekt. Det har runde former, er ganske hardt, er mest rødt og litt grønt og lukter søtt og friskt. Er det noe man kan spise? Vi som kjenner epler gjenkjenner med en gang at dette er et eple, og da er det klart at det er spiselig og siden det er rødt er det nok også modent og godt. Men ingen epler er helt like, så det er opp til hjernen vår å bestemme at akkurat dette objektet er likt nok og oppfyller alle krav til å være et eple. Hvis man tar feil kan det være at man spiser noe giftig og det kan ha fatale konsekvenser. Det å generalisere riktig er ikke lett å gjøre, selv med dagens kunstig intelligens. For å gjenkjenne noe må det også ha sin egen identitet. Vi mennesker bruker språk som en veldig hendig måte å gi identitet til objekter rundt oss og kunne videreføre mening fra vår egen oppfattelse av omverden til andre mennesker som snakker samme språk. Grunnen til at substantiv i språk gir en identitet til forskjellige objekter er fordi hjernen kan skape unike identiteter knyttet opp mot forskjellige objekter som så blir assosiert med ulike lyder gjennom språket. Identiteter, siden de reflekterer noe likt og definerende for alle eksempler på én ting, fungerer som sansekategorier i hjernen. Hvordan hjernen skaper identiteter fra sanseopplevelser er ikke helt forstått enda og er et hett forskningsfelt.

I denne kategorien skal vi se på hvordan hjernens cellenettverk bruker læring sammen med dynamikk for å skape kategoriske sanserepresentasjoner. Vi skal undersøke hvordan statistikk er essensielt for å lære kategorier, og hvordan hjernen blir robust mot variasjon som finnes mellom eksempler av én og samme kategori. Vi skal vise at en av hemmelighetene til sansekategorier er at hjernen fullfører sanseinntrykk på samme måte som man fullfører en setning. Vi vil bruke menneskeansiktet som et eksempel på kategorisk læring, og forstå hvorfor et helt eget hjerneområde er dedikert til akkurat gjenkjenning av ansikt.