Foruten rom må hjernen også forholde seg til at det meste som skjer utfolder seg i tid. Man kan tenke seg at virkeligheten er én eneste lang lenke av ulike hendelser, noen som henger sammen årsaksmessig og noen som ikke gjør det. Sanseinntrykkene som skapes av hendelser som utfolder seg i tid, vil også fremstå som en lenke i tid for hjernens sanseprosesser. En nyttig egenskap er å kunne bruke slike lenker for å kunne forstå hvorfor ting som har skjedd skjer, altså årsakssammenheng, samt å forutse hva som kommer til å skje videre i tid, altså prediksjon. Vi vet at hjernen er spesielt opptatt av sekvenser. En spesielt klar måte dette ble vist på er gjennom stedsrepresentasjoner (se ‘Det indre rom’ kategorien). Når en beveger seg gjennom rom, så aktiveres ulike stedsceller etter hverandre avhengig av hvor man er i øyeblikket. Disse stedsrepresentasjonene danner en stedslenke som beskriver ruten man tok fra ett sted til et annet. På denne måten kan hjernen lagre ulike ruter knyttet opp mot forskjellige steder. Men av og til går man sakte og av og til raskt, så hvordan kan hjernen assosiere slike ruter ved hjelp av assosiativ læring (se ‘Plastisk fantastisk’ kategorien)? Det viser seg at hjernen har et knep for å få dette til. Etter en rute er gjennomført spiller hjerneceller i hippocampus av stedslenken knyttet til ruten igjen, men denne gangen komprimert i tid. Hele ruten spilles som en sekvens på rundt en tiendedel av et sekund. Når stedscellene som aktiveres i denne lenken er aktive så nært i tid, kan langtidsplastisitet styrke koblingene mellom disse cellene slik at de nå lagres som en sekvens. Det samme skjer, bare mye oftere når vi sover. Sekvenser som kanskje tok sekunder eller minutter spilles av i hjernens cellenettverk, men komprimert ned til noen titalls hundredeler av et sekund. På denne måten konsolideres (langtidslagres) disse lenkene inn i minner til bruk i fremtiden.
I denne kategorien skal vi utforske sekvenser i hjernen og hvordan disse hjelper oss å gi mening til ellers adskilte fenomener. Vi skal undersøke hvordan søvn er essensielt for normal hjernefunksjon og hvordan spesifikke søvnstadier bidrar på særegne måter til å bygge minner.