Man har kanskje hørt at hjernen slutter å endre seg etter man har blitt voksen. Dette er en myte! Hvert eneste sekund endres hjernen litt her og litt der. Hva forårsaker denne endringen? Læring er en konstant prosess som aldri slutter mens vi lever. Læring skjer i koblingene –synapsene– mellom hjerneceller. Synapser skapes og trimmes bort hele tiden og de som tar del i viktige prosesser blir større og kraftigere mens de som ikke gjør blir mindre og svakere. På denne måten kobles ting sammen som hører sammen gjennom assosiasjon. En av nevrovitenskapens viktigste funn var hvilke regler og mekanismer som bestemmer hvordan synapser endrer seg assosiativt med erfaring.Det viser seg at tid er veldig viktig. Celler som er aktive på samme tid blir koblet opp mot hverandre. Donald Hebb beskrev denne regelen med ordene ‘fire together, wire together’. I denne kategorien skal vi zoome inn på cellenivå og undersøke hva som skjer i en synapse når den er aktiv, og hvordan dette blir om til læring. På cellenivå kalles endringer i synapsene ‘plastisitet’ og endringer som bidrar til minner kalles langtidsplastisitet (long termplasticity på engelsk). For å forstå disse prosessene må vi ta for oss hvordan hjerneceller kommuniserer seg imellom med både elektrisitet og kjemiske reaksjoner. I tillegg er genetiske endringer tett knyttet opp mot endringene i synapser, og sammen utspiller disse elementene seg i en innfløkt dans hvert sekund av dagen. Men det er ikke slik at alle hjerneceller er maksimalt aktive på læringsfronten til enhver tid.
Det finnes systemer som har i oppgave å kontrollere hvilke celler som skal lære og når. Slike systemer kalles modulerende systemer og er en integral del av generell hjernefunksjon. Det er disse systemene det ofte er feil med i psykologiske lidelser og hjernesykdom. Kanskje kan vi tenke på disse systemene som hjernens trafikklys?